Hvilken verdi har kulturminner i utviklingen av bærekraftige byer? Henriette Crooks masteroppgave om temaet førte til finaleplass i Aspelin Ramm-prisen.
– Det er godt å kjenne på at når man har gjort et godt arbeid så blir det anerkjent. Det betyr mye. Så er det utrolig kult av Aspelin Ramm å gi oss som er helt ferske en boost, for det er hardt der ute. Særlig som nyutdannet i pandemitilstander.
Henriette Crook fra Bergen fullførte nylig sin mastergrad i by- og regionplanlegging ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Med masteroppgaven Kulturminner i byutvikling – en diskursanalytisk tilnærming til verdsetting av kulturminner i kompakt byutvikling er hun én av tre finalister i årets Aspelin Ramm-pris.
Aspelin Ramm-prisen har som mål å løfte frem unge byutviklere i jakten på bærekraftige og fremtidsrettede løsninger for by- og stedsutvikling. Vinneren kåres under byutviklingskonferansen Oslo Urban Arena 10.–11. september.
Verdi – et dynamisk begrep
I oppgaven ser Crook nærmere på kulturminners plass i kompakt byutvikling. Kimen til arbeidet var en debatt om den potensielle rivingen av Gunerius-tårnet i Oslo sentrum.
– Jeg ble veldig overrasket over at argumentet om kompakt byutvikling var så styrende. Det overkjørte alt, enten det gjaldt kjøpesenterhistorie, stedet som knutepunkt for ulike etniske bakgrunner eller betydningen bygget hadde for menneskene i byen. Jeg tenkte, hvem er det egentlig som bestemmer hva vi skal beholde og ikke når vi utvikler slike områder?
Arbeidet baserer seg på intervjuer med utbygger, kommune og byantikvaren i analysen av to pågående planprosesser i Oslo kommune – Gunerius-tårnet i bykjernen og Fiskars Redskapsfabrikk i Nydalen. I begge prosjektene har det oppstått kontroverser knyttet til kulturminneverdi, som speiler de involvertes interessekonflikter og ulike tilnærminger til bevaring. Eksemplene viser også at verdien av kulturminner er dynamisk.
– Det gjør at man hele tiden må forhandle. Det er ingen pengesum eller en konstant verdi som kan defineres, det endres over tid. Hva vi anser som verdifullt å ta vare på i dag har kanskje ikke vært det i fortiden, og er det kanskje ikke i fremtiden. Man må hele tiden ta diskusjonen, og det interessante her er å se hvordan de ulike aktørene sammen er med på å definere en kulturminneverdi.
Kulturminner og bærekraftig utvikling
Crook er opptatt av å løfte frem kulturminner som en ressurs i bærekraftig byutvikling. Gjenbruk og transformasjon kan være viktige bidrag for å få ned klimagassutslippene, påpeker hun.
– Jeg mener ikke at man skal bevare alt, man må selvfølgelig ta en vurdering. Men jeg tror at hvis man tar diskusjonen og ser muligheter sammen i stedet for bare utfordringer, så kan man komme langt.
Starten på noe større
Juryen berømmer Crook for å fordype seg i et interessant tema gjennom et arbeid som «fremhever mange viktige poeng knyttet til samarbeidet mellom utvikler, plan- og bevaringsmyndighet».
Crook, som er bosatt i Oslo, håper mastergraden og finaleplassen kan gi henne muligheten til å jobbe videre med prosjekter i skjæringspunktet mellom vern og utvikling.
– Det hadde vært drømmen.
I juryen:
Marianne Skjulhaug
Juryleder og leder ved Institutt for urbanisme og landskap ved Arkitektur- og designhøgsloken i Oslo (AHO)
Gunnar Bøyum
Administrerende direktør i Aspelin Ramm
Per Gunnar Røe
Professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo (UiO)
Elin Børrud
Professor i By- og regionplanlegging ved Fakultet for landskap og samfunn ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Tekst: Linn Carin Dirdal Foto Carsten Aniksdal