Gravlundens plass i byutvikling

Hannah Waaler Koppang er nominert til årets Aspelin Ramm-pris for sin masteroppgave om urbane gravlunder, og hva de forteller om hvor byutviklingen er på vei.

Tekst: Linn Carin Dirdal

Da Hannah Waaler Koppang skulle skrive masteroppgave i Human Geography ved Universitetet i Oslo (UiO) hadde hun teorien på plass. Hun ville si noe om en markedsstyrt byplanlegging i kombinasjon med Michel Foucaults teori om heterotopi – steder som er en del av samfunnet, men som likevel står på utsiden. Men hva skulle hun teste teorien på?

En rusletur i nabolaget ble løsningen.

– Jeg havnet på Vår Frelsers gravlund og innså at jeg kunne si alt jeg ville gjennom dette stedet. Urbane gravplasser er ofte store, avgrensede områder, som står litt på utsiden av resten av byen. Når jeg begynte å grave litt mer ble det tydelig at det også var en aktuell sak innen byutvikling, man begynner å se på hvordan bruken av gravlundene kan utvides.

Byens nye grøntområder?

I masteroppgaven Planning the Spaces of the Dead: A Discursive Look at the Critical Imaginative Potential of Urban Cemeteries ser hun på urbane kirkegårder og hvilke verdigrunnlag som ligger til grunn for planleggingen av dem. Gravlunden er ikke bare dødens tilstedeværelse, men også et grønt pusterom i en stadig tettere befolket by.

– Å fortette er et bærekraftargument. Det gir mindre klimautslipp, du behøver ikke reise så langt, man bruker mindre energi. Det samme argumentet sammenfaller også med kapitalinteressene. Man tjener penger på å få flest mulig mennesker inn på færrest mulig areal, byrommet skal profittmaksimeres.

Gravlunden står utenfor dette. Død er ikke bare sorg, det er også et praktisk problem. Å gravlegge mennesker er én av de sentrale oppgavene som kommunen gjør for befolkningen.

– Det er vanskelig å kapitalisere på, og du kan ikke fjerne gravlunden. Da, i stedet for å bygge nye parker, er det enklere å gjøre stedene du ikke blir kvitt til det som skal bøte på tapet ved fortetningen. Det ene dokumentet jeg analyserer nevner at gravlundene på østkanten i Oslo kan være fine gjennomfartsårer og grønne landskap som knyttes opp til de nye transformasjonsprosjektene der, Hovinbyen for eksempel – prosjekter som har fått mye kritikk for å ikke ha gode offentlige rom. Det er interessant.

Hensikten med oppgaven er ikke å gi svar på hvordan gravlunder bør, eller ikke bør, brukes i byutvikling.

– Men de avdekker et symptom på hvordan det står til med byplanleggingen.

Inviterer til en annen samtale

Nå som masteren er levert håper Waaler Koppang å kunne finne en jobb hvor hun kan bidra til god byplanlegging innenfra, med fokus på sosial bærekraft. Hun setter stor pris på å bli nominert til Aspelin Ramm-prisen, og bekreftelsen det gir på at tematikken er av interesse for bransjen.

– Kapitalismekritikk er ikke så lett, det hjelper ikke å si at vi må slutte å bygge – og det er kanskje ikke målet heller, men det er viktig å sette spørsmålstegn ved hvilke konsekvenser en markedsstyrt byutvikling har for samfunnet. Å sette det inn i et perspektiv og et sted som mange har et forhold til og vil ta vare på, gjør at det kanskje er mulig å starte en samtale, sier Waaler Koppang.

– En masteroppgave forsvinner ofte litt ut i intet, så at noen har tatt seg tid til å lese den og synes tematikken er verdt å løfte frem, det setter jeg pris på.

Om Aspelin Ramm-prisen:

For niende år på rad deler Aspelin Ramm ut pris til den beste masteroppgaven i byutviklings- og eiendomsfag. Målet er å løfte frem unge byutviklere i jakten på bærekraftige og fremtidsrettede løsninger for by- og stedsutvikling. Vinneren kåres

under byutviklingskonferansen Oslo Urban Week 12. september 2023, og mottar en premie på 30 000 kroner.De to andre finalistene får 10 000 kroner hver.

Juryen for Aspelin Ramm-prisen består av juryleder Marianne Skjulhaug, rektor ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO), Ida Aall Gram, konsernsjef i Aspelin Ramm, Per Gunnar Røe, professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO, og Elin Børrud, professor i By- og regionplanlegging ved Fakultet for landskap og samfunn ved NMBU.