Kan uterom bli en del av klimagassberegningen? Sigrid Bjørgen og Kristiane Holters masteroppgave om temaet har ført til finaleplass i årets Aspelin Ramm-pris.
Tekst: Linn Carin Dirdal
Da Sigrid Bjørgen og Kristiane Holter skulle skrive masteroppgave i landskapsarkitektur ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), ønsket de å sette seg inn i noe helt nytt.
– Vi lette etter et kunnskapshull innenfor landskapsarkitektur hvor vi kunne komme med et bidrag. Etter å ha undersøkt litt syntes vi det var rart at man ikke snakker mer om klimagassberegning av uterom. Det kan utgjøre et ganske stort avtrykk, som kan dytte et byggeprosjekt i en positiv eller negativ retning, sier Holter.
Med oppgaven Klimasmart landskapsarkitektur – Strategier for redusert klimafotavtrykk i urbane landskapsprosjekter, undersøker Holter og Bjørgen muligheten for å inkludere vegetasjon og jord i klimagassregnskapet. Målet er å bidra til diskusjon om klimagassberegning av urbane landskapsprosjekter, og hvordan bransjens praksis kan – og bør – forbedres.
– Vi har oversatt et teknisk ingeniørfag om til landskapsarkitektur. Det var tøft! Da var det en fordel å være to som hadde veldig lyst til å få det til.
Indikerer en retning
Datagrunnlaget for å innlemme planter og jord i klimagassregnskap er per i dag mangelfull. Oppgaven kommer derfor ikke med konkrete beregninger, men belyser hvorvidt dette kan være et hensiktsmessig verktøy i landskapsarkitekturen.
– Generelt er det mye usikkerhet rundt klimagassberegning. Hvordan representerer det virkeligheten? Det er jo basert på data som noen velger ut. Vi har gjort noen beregningseksempler for å illustrere nytten av å sammenlikne valg. Uavhengig av hva kvaliteten på datagrunnlaget er, så handler det om å skape en bevisstgjøring, sier Holter.
– Da vi begynte ante vi ikke hva vi kom til å ende opp med. Vi spurte oss, er dette egentlig landskapsarkitektur? Vi har hatt mange samtaler og diskusjoner oss imellom og med veileder og en rekke fagpersoner for å finne ut hvordan vi kan gjøre dette til en oppgave for landskapsarkitekter. Det synes jeg vi har fått til, konstaterer Bjørgen.
Alle foto Bielke&Yang
En god start
I masteroppgaven legger de frem strategier og konkrete tiltak som kan brukes i utformingen av urbane, klimavennlige landskapsprosjekter – som for eksempel å øke vegetasjonsvolumet, gjøre jorda til et godt karbonlager og redusere utslipp knyttet til skjøtsel.
– Et prosjekt kan ikke ta ansvar for en hel by. Men hvis flere planlegger på samme måte, oppskalerer vegetasjon og kutter utslipp, så vil effekten være større, sier Holter.
Begge jobber i dag som landskapsarkitekter – Holter i Sweco, Bjørgen i Norconsult. De merket et økende fokus på tematikken de har fordypet seg i parallelt med arbeidet med masteroppgaven, og ønsker å ta funnene sine med inn i videre arbeid.
– Kollegaene mine er nysgjerrige på å høre hva vi har funnet ut. Man kan påvirke gjennom å ta valg i prosjekter selv, og kanskje kan man også påvirke kollegaer, de som har jobbet innenfor faget i langt flere år enn oss, sier Bjørgen.
– Man merker en interesse for oppgaven, ikke bare fra landskapsarkitekter, men fra de som jobber med klimagassberegning. Det er kjempegøy!, sier Holter.
Betydningsfull bekreftelse
Å bli plukket ut som finalist i Aspelin Ramm-prisen beskriver de begge som «skikkelig stas».
– Det er en seier i seg selv å bli nominert og få en bekreftelse på at dette er et viktig tema. Så må jeg jo innrømme at det hadde vært veldig gøy å vinne også, avslutter Bjørgen.
Om Aspelin Ramm-prisen:
For åttende år på rad deler Aspelin Ramm ut pris til den beste masteroppgaven i byutviklings- og eiendomsfag. Målet er å løfte frem unge byutviklere i jakten på bærekraftige og fremtidsrettede løsninger for by- og stedsutvikling. Vinneren kåres under byutviklingskonferansen Oslo Urban Week 13. september 2022, og mottar en premie på 30 000 kroner.
Juryen for Aspelin Ramm-prisen består av Per Gunnar Røe, professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO, juryleder Marianne Skjulhaug, dekan ved Fakultet for arkitektur og design NTNU, Gunnar Bøyum, konsernsjef i Aspelin Ramm og Elin Børrud, professor i By- og regionplanlegging ved Fakultet for landskap og samfunn ved NMBU.