Hvordan ser Aspelin Ramm-finalist Andreas Fornes drømmeby ut? En grønn og frodig by, med fokus på mennesket, og med mange sosiale møtepunkter.
I masteroppgaven «Merverdi for både utbyggere og innbyggere av transformasjonsområder» (NTNU), ønsker Andreas Fornes å bidra til å øke kunnskapsnivået om offentlig og privat by-og stedsutvikling.
Samtidig håper han at oppgaven kan inspirere til nytenkning om eiendomsbransjens samfunnsrolle. For Fornes er det viktig at innbyggere kjenner seg hjemme i byen de bor i.
– Jeg håper at fremtidens utbyggere har mer motivasjon for og viser større evne til å inkludere tiltak som kanskje ikke generer en umiddelbar inntekt til dem, men som skaper gode områder til innbyggerne, sier Fornes, én av finalistene til årets Aspelin Ramm-pris.
– Det er mulig å være litt mer kreativ, for eksempel ved å lage flere arenaer for kulturarrangement. Problemet med transformasjonsområder er at det i utgangspunktet ikke bor noen der, og at man må trekke folk dit. Da må man kunne appellere til folk og vekke deres interesse.
Sosiale møteplasser
Fornes ble inspirert til å skrive oppgaven etter en studietur, der elevene gikk to transformasjonsområder etter i sømmene: Ørestad i København og Västra Hamnen i Malmö. Mens transformasjonsområdet i København var «trist og fremmedfiendtlig», fremsto den nye bydelen i Malmö som «trivelig, full av sosiale møteplasser». Til tross for at det var en ganske ny bydel, kjente de svenske innbyggerne seg hjemme, at de hørte til der.
– Det har jeg har lagt vekt på i oppgaven, er identitetsskapende elementer i transformasjonsområder. Det er gjerne tiltak som folk føler matcher deres identitet eller interesser, sier Fornes.
Han trekker frem sosiale arenaer som konserthus og flerbrukshaller, åpne for alle uavhengig av sosioøkonomisk- eller kulturell bakgrunn.
– Jeg har skrevet om merverdi for både utbyggere og innbyggere, hvor det sosiokulturelle kombineres med et kommersielt perspektiv. Hvis sosiale tiltak generer ekstra inntekter for utbygger, bør de ha en motivasjon til å investere i tiltak.
Finalist Andreas Fornes. Foto Nicki Twang/Pixel&Co
Min by
Fornes skriver at sosial bærekraft, identitet, mangfold og fellesskap er kjerneverdier i byutvikling som løftes frem av eindomsbransjen, men som sjelden følges opp i plan- og byggeprosesser.
I vurderingen av oppgaven, skriver juryen at Fornes «tar grep om en del viktige begreper og debatter (…) Mennesker trenger tilhørighet, og stedene vi bebor bør tilby ankerfester å koble seg på gjennom (…) Oppgaven argumenterer derfor for at «stedsfølelsen» i prosessen er viktig å ha kjennskap til og styre etter, som en bevisst innsats».
– Det er veldig gøy å få anerkjennelse for masteroppgaven, og for alt arbeidet jeg har lagt ned i den. Også fint å se at juryen anerkjenner tematikken og problematikken som oppgaven skisserer, sier Fornes.
Fornes er blitt nominert til prisen for å problematisere dagens byutviklere. Så hva skal til for at Fornes selv føler stedstilhørighet til et transformasjonsområde?
– I min utopiske by er det fokus på mennesket, med menneskelig skala, myke trafikanter og mange sosiale møtepunkter. Det er grønt og frodig, og rolig stemning.